The Lorax

 

I går fikk jeg en koselig overraskelse – filmen The Lorax kom endelig fram til meg med posten. Jeg har leenge gledet meg til å se denne filmen. Grunnen til at jeg i det hele tatt hørte om filmen, var at Taylor Swift har en av stemmene i den. Og da visste jeg jo at jeg bare måtte se den. Så i går ble det filmkveld, og det er rett og slett en av de søteste filmene jeg har sett. Den er så meningsfylt, og virkelig en tankevekker. Filmen tar for seg byen Thneedville, der folk lever helt uten noen trær, eller natur i det hele tatt. Alt er derfor plastikk, og for å få frisk luft må de kjøpe den. Som innbyggerne synger i begynnelsen, lever de godt «uten å vite». Men så er det jo i denne byen en gutt, Ted (Zac Efron sin stemme), som er veeldig forelsket i en litt eldre jente, Audrey (Taylor Swift sin stemme). Hun avslører til han at det hun ønsker mer en noe annet er å se et ekte, levende tre, og sier også at hvis en gutt noen gang gav henne et tre ville hun antakelig ha giftet seg med han med en gang. Så derfra kan vi jo bare gjette hva Ted setter ut i å gjøre. Han drar ut på eventyr der han får høre historien om hvordan det ble gjort slutt på alle trærne, om The Lorax, the guardian of the trees, og mange andre søte små dyr. Dette er altså bare en helt skjønn film – jeg elsker den! Men det store budskapet filmen har med seg er hva som kommer til å skje hvis vi ikke tar bedre vare på planeten, naturen, og ikke minst trærne våre. Jeg syns det er så fint at dette er laget som en barnefilm, så man helt fra tidlig alder kan tenke på dette. Trær lager jo ren luft til oss helt gratis, og dette er noe vi burde sette stor og bedre pris på! 

 

 

«I am the Lorax

I speak for the trees.

I speak for the trees,

for the trees have no tongues.»

Dr. Seuss