Rapunzel!

Jeg har en tendens til å sammenlikne mye i livet med Disney filmer, og det er jo ikke så rart, for det passer så godt inn også. Jeg husker før jeg flyttet til Frankrike, visste jeg at jeg hadde utrolig lyst til å lære fransk og ikke minst å få oppleve Frankrike. Jeg visste også at en eller annen gang kom jeg til å gjøre dette, men hadde ingen anelse om når det kom til å skje.

Da jeg derimot fikk høre om det tilbudet jeg senere takket ja til, ble jeg så ivrig at vips så skulle drømmen min komme i oppfyllelse. En av grunnene til at jeg søkte tror jeg også var rett og slett fordi jeg var så utrolig lei av skole, at jeg trengte en forandring. Og tro meg, det å gå på skole i Frankrike er ikke lettere eller mer morsomt enn i Norge, men det gir meg iallefall noe mer enn bare skole – nemlig det franske språket. For selv om det er vanskelig og jeg savner hjemme stort sett hele tiden, får jeg så mye igjen for det også.

 

Men uansett, tilbake til Disney. Jeg kom her for litt siden til å tenke på filmen Tangled, der den søte og sprudlende Rapunzel så gjerne vil se de svevende lanternene, og jeg kjenner meg så godt igjen når det gjelder hvor mye hun hadde lyst til det, og hvor glad hun ble da hun fikk oppleve det. Så jeg ville bare dele med dere hvordan jeg altså tenker noen ganger for å lyse opp hverdagen litt. For det gjør jo faktisk det, når man ser for seg sitt eget liv som en Disney film, for det ender jo alltid godt tilslutt.